Den andre adventssøndagen i 2017 var det rundt 25 motiverte og forventningsfulle elever fra TVS som satt seg inn i skolens 17-seter og andre biler for å dra av gårde til Hvalsmoen transittmottak, neddynget av gaver, julepynt og julekaker. Planleggingen av julefesten for de lokale flyktningbarna hadde pågått i flere uker. De elevene som ønsket å bidra, fikk opplysning om alder og kjønn til et bestemt barn, samt forslag til gave, for så å kunne finne en gave til dette barnet.

Da gavene begynte å strømme inn, fikk jeg flere spørsmål om hva slags gaver som var lurt å gi. En elev spurte: «Skal vi gi dem noe varmt tøy?» Da forklarte jeg at mange flyktninger som kommer hit, kommer faktisk uten varme klær som luer eller votter. Jeg tenkte ikke noe mer på det inntil Eline noen minutter senere kom på kontoret og spurte om jeg hadde noen strikkepinner. Hun ville gjerne rekke å lage et pannebånd for flyktningene over de neste to dagene. Vi fant ingen strikkepinner og jeg antok at det ikke ville bli noe av prosjektet. Men nøden lærer naken kvinne å spinne, eller i dette tilfelle strikke – med to pensler som Eline fant! Jesus må ha smilt ned når han så denne jenta jobbe for å lage pannebånd!

Og så var den store dagen kommet. Fremme ved asylmottaket bøyde vi hodene våre og ba om å kunne være en velsignelse for menneskene på dette stedet. I løpet av 20 hektiske minutter jobbet elevene hardt for å pynte rommet til å likne en ordentlig julestue. Da dørene ble åpnet, strømmet barna inn.

Spenningen og forventningen lyste ut av barnas øyne da de så det fine pyntede rommet. Så ble det lek, mat og feiring sammen med elevene fra TVS, og det var akkurat som en stor familie pleier å gjøre på julaften. Enda større ble gleden selvfølgelig da barna fikk åpne gavene sine som TVS-elevene hadde gitt og pakket inn med kjærlighet. Barna løp rundt omkring og viste frem sine nye dukker, fargeblyanter, ballspill, klær og mye mer.

Med takknemlighet i hjertene tok elevene farvel for denne gangen og dro tilbake til skolehverdagen sin, men helt sikkert med en annen følelse enn da de hadde kommet til asylmottaket.

Bibelen forteller oss i Matteus 25:40 at når vi gjør noe bra for en av våre «små søsken», så gjør vi det i virkeligheten for Jesus, og at han også vil spørre oss om hva vi har gjort for dem når vi hadde sjansen. Jeg håper vi kan følge eksemplet som Jesus har gitt oss, og leve ut evangeliet i praksis ved at vi gir av vår tid og kjærlighet til alle våre søsken. Ikke bare til jul og andre høytider, men i alle livets øyeblikk.

Skrevet av: Ella Tenold og Patrícia Weber