Tyrifjord i dag

Av: Styrkår Dramstad, rektor

Siden skolens begynnelse i 1958 har Tyrifjord høyere/ videregående skole vært et sted med fokus
på kristen utdanning. Dette er reflektert i skolens motto «Kristentro, Kunnskap og Karakter»

som er retningsgivende for skolens mange forskjellige aktiviteter. I arbeidet med å
realisere mottoet står relasjoner sentralt. Skolen har derfor et slagord «Fordi vennskap varer» –
vennskap med mennesker og vennskap med Gud.

En verdensomspennende bevegelse

Tyrifjord er en del av Adventistsamfunnets verdensomspennende utdanningsvirksomhet
med over 6000 skoler, høgskoler og universiteter og mer enn 1,3 millioner elever og studenter.
Av private skolesystem i kristen regi er det bare  den katolske kirke som er større.

Utdanningsmuligheter

Siden Tyrifjord er en internatskole, tilbyr skolen også et rikt utvalg av åndelige, fysiske og
sosiale aktiviteter.  Her kan nevnes bl.a. skolekoret, hesteklubb, speider, klatreklubb, kajakklubb,
badstuklubb, volleyball, fotball, innebandy, basketball,
bønnegrupper, bibelgrupper, andakter,
fredagskveldsmøter, sabbatsskole og gudstjenester,
bønnemøter og ungdomsmøter. Det tilbys også
individuell musikkopplæring i orgel, piano og sang.
Selv om aktivitetstilbudet kan variere litt fra år til år,
er det et rikt og variert tilbud hvor unge  mennesker
får anledning til å utvikle seg og få nye venner
– venner for livet.

Internasjonalisering

 
Siden Adventistsamfunnet er en verdensomspennende
bevegelse, er det naturlig at Tyrifjord inkluderer
internasjonalisering som en del av utdanningstilbudet.
Skolen tilbyr derfor ulike turer til inn- og utland. Her
kan nevnes de årlige turene i forbindelse med fagene
geografi og bibel hvor elever i andre klasse reiser til
USA og besøker en rekke  nasjonalparker og andre
severdigheter for å studere  kreasjonisme og finne
spor i naturen etter vannflommen. I tredje klasse
reiser elever til Roma for å «følge i Pauli fotspor» og
oppleve historie, religion og kristendom. Skolen har
også arrangert turer med nødhjelp til Latvia hvor
elever har delt ut tøy etc. I samarbeid med
Adventistsamfunnet tilbys også turer til u-land hvor
nødhjelpsarbeid utføres for innbyggerne
på ulike steder, for eksempel Etiopia og Peru.

En god menighet

Skolen er velsignet med en menighet hvor elevene får oppleve felleskap med hverandre og andre mennesker
i nærmiljøet. Fellesskapet går på tvers av generasjoner, og det arbeides aktivt for et godt fellesskap.
Sabbatsskoleklasser med forskjellige tilbud og gudstjenester hvor mange er engasjert, og utadrettet
virksomhet bidrar til dette fellesskapet.
Menigheten et sted hvor ungdom får
anledning til å utvikle sine talenter og
nådegaver og blir oppmuntret til
ulike misjonsaktiviteter i og utenfor
menigheten. Hensikten finner vi menighetens
motto: «Fordi relasjoner frelser».

Gården

 
Skolen driver også et gårdsbruk med
dyrkning av epler, plommer og kirsebær.
Dyrkningen er økologisk. I tillegg har
skolen en stall med flere hester som
elevene har anledning til å ri. En
inngjerdet  rideplass og mange fine
turstier i området sikrer gode
muligheter for å utøve denne interessen.

Bygningsmessige forbedringer. I løpet av senere år har skolen fått datarom,
skolekjøkken til bruk for  utdanningsprogram for helse og sosial, ny pliktsentral, og vi har flyttet fellesvaskeriet.

Det gamle  vaskeriet er gjort om til elevsenter med pcer, biljard, lesekrok og muligheter for
forskjellige sosiale aktiviteter  og fellesskap. I tilknytning til elevsenteret er det bygget et
større trimrom med tilgang til vekter av  forskjellige slag og mange ulike treningsapparater.
«Salgsen» er blitt plassert rett overfor inngangen til elevsenteret. Det er også kommet heis
som går mellom klassegangen, vestibylen og  garderobeområdet i underetasjen. Aulaen holder
på å bli oppdatert for å kunne tilpasses dagens krav til  bilde, lys og lyd. Dette muliggjør
produksjon av tv- og radioprogrammer og gir et bedre tilbud til ulike brukere.

Avslutning

Ved skolen har vi ansatte som ønsker å bidra med en god og helhetlig utdanning som utvikler hele
mennesket  - den åndelige, intellektuelle, sosiale og fysiske dimensjonen av livet. Skolen ønsker
å hjelpe unge mennesker  til å finne mening i livet gjennom et personlig forhold til Jesus Kristus
og glede i tjenesten for andre.  Dette virkeliggjøres ved å møte elevenes åndelige, intellektuelle,
sosiale og fysiske behov, utvikle elevenes evne  til konstruktiv, selvstendig tenkning og motivere
dem til å ta ansvar for bruk av tid, evner, kunnskaper og ressurser. Skolens filosofi vil være et
godt grunnlag for videre yrkeskarriere, livslang læring og engasjement i menighet og samfunn.

Skolen med de tre K-er

Av: Rolf Beckhaug

I 50 år har Tyrifjords motto vaiet som et lysende emblem over skolens virksomhet. Godviljens kvinner og menn
hadde store mål og visjoner da de planla og gjennomførte byggingen av «drømmeslottet» med panoramautsikt
over Tyrifjorden. Bygninger og omgivelser er viktige også for en skole, men grunnleggerne var klar over at
innholdet i skolens virksomhet er mer betydningsfullt enn ytre rammer. Derfor skulle dette komme klart til
uttrykk i skolens motto. Man ønsket å signalisere kvalitet og verdi tuftet på kristne grunnprinsipper.

Kristentro – Kunnskap – Karakter symboliserer kort og greitt hva skolen står for.

Skolen har som oppgave å formidle kunnskap, verdier og holdninger. Tyrifjord videregående ser det
som sitt formål å gjøre nettopp dette og dermed åpne elevenes øyne for de livsverdier som har evighets
betydning.  Den kristne rammen omkring skolen vil hjelpe unge mennesker til bedre å ære Gud og tjene
sine medmennesker. Den første K-en står for kristentro. I dag er ikke det et entydig begrep. Altfor ofte
blir kristentro tolket til å være den tro som kristne har. De kristnes tro spriker i mange retninger og gir
seg høyst forskjellig utslag.  Sann kristentro er ikke bare å tro på Jesus, det er den tro som Jesus Kristus
hadde, den tro han forkynte og levde da han var her på jorden. Den type tro ser vi klart beskrevet på
Bibelens sider. Kristi tro gjenspeiler seg i tibudsetikken som er en skriftlig fremstilling av Hans karakter
og vesen. Dette er virkeligheten for den som  ønsker å leve som kristen og ta kristenlivet på alvor.

TVS ser det som sitt mandat å lære unge mennesker at det finnes moralske standarder som bygger på
Guds ord. Det som er rett er ikke nødvendigvis det som virker, og det som er galt er ikke det som ikke
virker. Rett og galt  har sin rot i lovmessighet, i Guds lov. De ti bud er ikke en interessant levning fra en
fjern orientalsk kultur, de er like moderne og pålitelige som tyngdeloven. En slik undervisning er et
kraftfullt bidrag til dagens sekulære samfunn.  Å hjelpe unge mennesker å finne Jesus som skaper og
frelser blir derfor sentralt i den kristne skolens oppdrag.

Kunnskap gir glede, og heldigvis er det nok
til alle. Kunnskap gir dessuten makt sies det,
men sann kunnskap gir også ydmykhet.
Sann kunnskap fører mennesket tilbake til
Ham  som er opphavet til all kunnskap.
Salmisten skrev for lang tid tilbake:
«Å frykte Herren er opphav til visdom».

I dag synes mennesker å ha stor tillit til
at tilstrekkelig kunnskap skal løse de fleste
problemer.

Jo mer kunnskapshavet vokser, jo bedre
er vi rustet til å møte livets utfordringer.
Men det er en type kunnskap som er
mangelvare i norske klasserom og som
TVS ønsker å bringe videre til sine elevkull,
og det er åpenbart kunnskap.

I Bibelen får vi innsikt i en type kunnskap som ingen kan resonnere seg frem til om han er
aldri så intellektuell. Her blir sannheten om fortid og  fremtid åpenbart som tilværelsens
realisme. Uten en  slik kunnskap blir annen viten  verdiløs.

En slik kunnskap utelukker ikke et godt læringsmiljø og en faglig plusskultur. Skolen  beflitter seg på å gi
kvalitetsundervisning i alle fag og forberede elevene på videre studier ved høyskoler og universiteter. Det
er et mål for velkvalifiserte lærere å vekke  undring og interesse hos elevene og motivere de unge til å øse
dypere av  kunnskapshavet til beste for seg selv og samfunnet.

Det er ikke til å unngå at det blir en del fokus på karakterer i et skolemiljø. Men viktigere enn karakterer er
karakteren. Kunnskap uten karakter er en trussel mot samfunnet i dag. En karakter oppnås ikke ved å
skaffe seg utdannelse. En kjent forfatterinne sier det slik: «Karakteren er den eneste skatten våre barn
kan ta med seg fra denne verden til den neste». Derfor blir karakterutvikling det viktigste faget i skolen
selv om det ikke forekommer på noen annen leseplan enn i det skjulte pensum. Karakteren er noe en må
søke iherdig etter, arbeide for med vilje og besluttsomhet.

Hva er karakter? Summen av våre tanker, følelser og motiver forteller noe om hva som bor i oss, hvem vi er.
Enkelt er det blitt sagt at vår karakter viser seg når vi er alene og tror vi ikke blir sett av andre. Da kommer
vårt sanne jeg frem.

Hvordan bygges en karakter? Enkelthandlinger som blir gjentatt, danner vaner og vaner vil forme vår karakter.
Av den grunn er uttrykket «det kan ikke være så farlig for en gangs skyld» en farlig løgn. Det er den første
gangen som baner veien for neste gang. En karakter som er dannet etter det guddommelige forbilde, etter
Jesu liv og tro, er målet for kristen vekst i skole og hverdag. Dette er også målet for skolen vår på Røyse.

Derfor blir de stående som skolens varemerke disse tre:
Kristentro – Kunnskap – Karakter.

Slik begynte eventyret…

Tyrifjord videregående skole feirer 50-års jubileum. Det er altså gått fem årtier siden Adventistsamfunnet
i Norge gikk i gang med sitt største – og mest ambisiøse – skoleprosjekt noensinne. For Tyrifjord var ikke
begynnelsen. Noen av de yngste blant oss har kanskje trodd det.

 Misjonspioneren i Danmark og Norge,
John G. Matteson, grunnla en skole for kolportører på slutten av 1800-tallet.
Matteson var misjonsorientert. Han hadde tydeligvis ikke i tanke å gå i gang med en type skolevirksomhet
som skulle være et alternativ til offentlige tilbud. Han var opptatt av utdanning av misjonsarbeidere –
begrenset til kolportører som kunne spre budskapet.

Onsrud Misjonsskole på Algarheim ved Jessheim hadde mange elementer i seg til å bli et tilbud som
ga kompetanse for ansettelse utenfor Adventistsamfunnet.  Fagtilbudet lå såpass nær opp til
skolemyndighetenes krav at elever med relativt lite ekstralesning kunne  melde seg opp som
privatist til middelskole/realskole eller examen artium.

Virksomheten på Onsrud Misjonsskole kom til å vare 30 år. Skolen ble solgt i 1952, og de norske
elevene ble tatt hånd om ved vår danske søsterskole – Vejlefjord Høyskole. Norske lærere fulgte
med, og elevene kunne  meldes opp til norsk privatisteksamen.

 Men drømmen om en norsk skole døde ikke med salgetav Onsrud Misjonsskole.
Unionsformannen i Vestnordisk Union, pastor Alf Lohne, var en foregangsmann  og ildsjel på
mange områder. Han var ikke bare den fødte PR-mann lenge før ordet var alminnelig kjent, men
også en ivrig talsmann for skolesaken. Ganske raskt ble hjulene satt i sving for å finne et egnet sted.
Men pastor Lohne hadde også en annen visjon: Den nye skolen måtte ha et tilbud som ga
kompetanse ute i
storsamfunnet.

Adventistsamfunnet var på leting etter egnet tomt mange steder på Østlandet. Til slutt kom
valget til å stå mellom et sted i Vestfold og Vestre Rud i Hole. Adventistsamfunnet var imidlertid
avhengig av om Hole kommune ville gi  konsesjon. Det gikk i orden med konsesjonen.

 Et bilde av pastor Alf Lohne har fått en hedersplasspå veggen oppe i trappa til personalrommet
rett overfor bildegalleriet av tidligere bestyrere og rektorer ved Tyrifjord. Plasseringen er vel fortjent.
Han kan med rette kalles «skolens far».

 Adventistsamfunnet fikk skjøte på eiendommen  Vestre Rud. Skjøtet er undertegnet 09.09.1955.
Da var det altså gått tre år siden salget av Onsrud Misjonsskole.
Mange andre eiendommer var blitt vurderert, forkastet eller hindringer kom i veien.
Eiendommen var på 230 dekar innmark, 50 dekar skog, to våningshus og en stor låve.
Kjøpesummen ble 180.000 kroner, inkl. løsøre taksert til 40.000 kroner. Til sammenligning hadde 

staten kjøpt Onsrud Misjonsskole for 1 mill. kroner.

Men med skjøtet var det likevel ikke slik at
Adventistsamfunnet uten videre kunne ta eiendommen
i bruk. Stikkord: Konsesjon, odelsrett, forkjøpsrett
(naboer, Hole kommune) og naturligvis byggetillatelse.

Etter hvert falt alle brikkene på plass.

Den 26.02. 1956 utpekte Unionsstyret det første
skolestyret.Det fikk denne sammensetningen:

Alf Lohne (formann), Trygve Åsheim (sekretær),
Elias Bjaanes, Ole Christian Bjerkan, Paul Frivold,
Rakel Harjén, Sigurd Johansen, Jacob Reichelt,

Magne K. Stavnem, Torkel Torkelsen. (Pastorene er i flertall, men det er også skolefolk,
institusjonsledere, bygningsfolk og Rakel Harjén (lege) sørger for at kvinnene også blir representert
– forholdsvis avansert til å være i 1956).

Skolens arkitekt ble Gunnar Bjerke. Han var allerede blitt engasjert året før. Pastor Trygve Åsheim
var også blitt kalt til bestyrer samme året.

I ettertid må man bare beundre det grundige arbeid som ble gjort både i forberedelsesfasen og
gjennomføringen av et så stort byggeprosjekt. Man må også huske på at samfunnet i denne saken
hadde betydelig mindre handlerom enn når vi bygde kirker.
Skolevirksomheten var ikke bare et privat anliggende. Ønsket om å gi et tilbud som «matchet» det
offentlige og som på sikt skulle gi full eksamensrett gjorde det nødvendig med samarbeid langt utover
byggetekniske instanser.

Byggetillatelse var fortsatt avhengig av
ressurssituasjonen innen bygningsbransjen.
Ringerikes Blad opplyser at pr. 01.02. 1956
hadde Ringerikskommunene søkt Buskerud
fylkesforsyningsnevnd om byggetillatelse
for en byggmasse på i alt vel 44 000
kvadratmeter. For hele Buskerud var
byggekvoten – bestemt av staten –
115 000 kvadratmeter. Tre store bygg
konkurrerte om størst mulig andel
av Ringerikskvoten: Rådhuset (den gang i
Norderhov), Samfunnshuset (Hønefoss) og
«adventistenes bygg») – til sammen 16.000
kvadratmeter «altså mer enn det samlet er
søkt om til  boligbygg».

24.05. forelå imidlertid byggetillatelsen.
Dagen etter godkjente Kirke- og
undervisningsdepartementet tegningene.
06.06 kom gravingen i gang.

Byggekomitéen var svært aktiv.
Da prosjektet  var ferdig, kunne komitéen
levere en protokoll  på 100 sider.
Komitéen hadde bestått av:
Pastor Alf Lohne (formann), skolebestyrer
Trygve Åsheim (sekretær, kasserer),
R. Abrahamsen, disponent Elias Bjaanes,
lærer Ole Chr. Bjerkan, lærer Per
Bøhmer, pastor Paul Frivold, byggmester
Sigurd Johansen, Sekretær Leif Nilsen, pastor
Jacob Reichelt, konsulent Bjarne Røst,
professor J. A. Simonsen, disponent Magne K.
Stavnem, murmester Sverre Svendsen,
Pastor Torkel Torkelsen, skoleforstander
Axel Varmer og gårdbruker Kolbjørn Øiestad.

Skolestart 1958

Det ble bestemt at skoleåret skulle starte 18.09. 1958, og den offisielle innvielsen skulle finne sted 03.11.

Den 19.09 kan vi lese en ganske omfattende reportasje om skolen i Ringerikes Blad:

«I alt er det 100 elever ved skolen hvorav 2 fra Island og 11 fra Ringeriksdistriktet. ….I sin tale nevnte
pastoren (Alf Lohne) at Adventistsamfunnet i Norge teller 5000 medlemmer, og det må ansees som
et mirakel at man har greid å reise den flotte skolen som kommer på vel 3 millioner
kroner. Dette er i tillegg til de mange store arbeider ellers i landet. Skolen er reist uten tilskudd fra
det offentlige.… Elevene som bor på skolen, det er de aller fleste, betaler 240 kroner pr. mnd. i
skolepenger. Dette er for losji, mat, undervisning og klesvask. Adventistsamfunnet
yter 100.000 kroner i driftstilskudd til skolen pr. år.»

 I reportasjen kommer det frem at Onsrud gård  i Ullensaker ble kjøpt til skoleformål i 1922. Samfunnet
hadde året før leid Solberg Pensjonat for  skoledriften, men så seg altså tjent med å eie. Journalisten
forteller også om alle forsøkene på å  finne egnet sted for ny skole etter salget av Onsrud: «De søkte
fra Lillehammer og Hundorp i nord  til Mandal og Lillesand i sør». Ifølge avisen uttalte arkitekt Bjerke at
«her trenger ikke elevene å ha  malerier på veggene for de har dem rett utenfor veggene.»

Deretter følger en oppramsing av tekniske data:

Plastfliser 45.000 stk., rørledninger
7 km, 70.000 meter ledninger,
2.5 tonn lysarmatur, 2000 lyspærer.

Pastor Lohne siteres også på en
liten dialog med en journalist fra
Dagbladet: J: «Dere adventister
må være veldig rike.» Lohne:
«Vi er rike, selv om vi ikke har
mange penger. Men vi er rike fordi
vi har en rik far.»

Pastor Lohne overrekker nøklene
til bestyrer Åsheim som takker
firmaer og enkeltpersoner for
innsatsen. En av dem som ved
denne anledningen ble takket var
Bernhard Johansen for vel utført
flisarbeid. (I en telefonsamtale
med Berhard for kort tid siden
ga han mye ros til «guttene mine»,
som han sa. De var Bernhards
assistenter. Bernhard Johansen la
for øvrig også flisene i forbindelse
med 2.byggetrinn i 1965 og 3.byggetrinn i 1970. Han fylte 90 år i august i år og er den siste gjenlevende
av håndverkerne fra 1958).

Holes ordfører Einar Sundøen hilste fra kommunen: «Denne skolen er vel i første rekke tenkt for
Adventistsamfunnets egne elever, men i en tid på mangel på skoleplass er vi klar over at enhver
skoleplass kommer alle til gode. I tillegg har skolens styre stilt seg svært velvillig overfor kommunen
og nabokommunene når det gjelder å ta inn dagelever. Det er derfor grunnlag for et godt og
forståelsesfullt samarbeid mellom skolen og kommunen til gjensidig hjelp for begge parter.»

Skolen fikk gaver fra distriktene og institusjonene: For eksempel er avstøpningene fra Thorvaldsens Museum
som skolen fortsatt har på veggen i vestibylen en gave fra Østdansk Konferens i forbindelse med åpningen.
For øvrig ble skolen beriket både med forstørrelsesapparat,filmapparat, lydbåndopptaker, radiokabinett m.m.

Skolen tok i første omgang sikte på å være realskole.
Dessuten tilbød skolen et
ettårig artiumskurs. Både i
realskolen og gymnaset
måtte elevene opp til
privatisteksamen. Skolen fikk
etter bare noen få år
eksamensrett både i
realskolen og gymnaset,
som ganske raskt ble fullt
utbygget. Det var også
intensjonen å tilby et mer
tradisjonelt misjonskurs,
men dette fikk aldri noen
egentlig selvstendig status.
Elever på misjonskurset
fulgte bibelundervisningen
på forskjellige klassetrinn.

Tyrifjord mot nye tider...

Av: Paul Oddvar Liseth

Inger Buttedal Berger vært dirigent i en årrekke. I tillegg til koret kommer sanggruppene.
Mange vil huske spesielt Sela og Action. I dag er musikken mer «samlet» fordi vi i noen år har
hatt undervisning i  musikk på timeplanen.  Musikk er blitt studieretningsfag (programfag).
Musikk-klassene opptrer i forskjellige sammenhenger alene eller som en integrert del av skolekoret.

Musikk-klassene oppførte sist skoleår en musikal – «Skjønnheten og udyret». En av tredjeklassene
oppførte scener fra «Garman og Worse» som et norskprosjekt. Men også på 1960-70-tallet oppførte
elevlaget dramatiseringer, for eksempel «Kærlighed uden Strømper» og ellers revypregede oppføringer.
I 1968 ble det laget en dramatisering av scener fra Hans Nielsen Hauges liv - 10 år senere en
dramatisering av forfølgelsen av apostlene Peter og Johannes. Flere menigheter fikk besøk.
«Dramagruppen» besøkte også Kvitsund Gymnas. Senere har det vært mange andre tablåoppføringer.

Volleyballen har ikke fulgt Tyrifjord fra 1958. Men på bakgrunn av aktivitetene rundt seilskipet
«Anna Rogde» ble også volleyballspillet populært. «Anna Rogde» forsvant, men ikke volleyballen.
Vi har årlige volleyballturneringer som alternerer mellom de nordiske søsterskolene. Dette
skoleåret skal Toivonlinna i Finland stå for arrangementet som for øvrig skal arrangeres parallelt
med kortreff.

Fotball har Tyrifjord-elever alltid vært opptatt av, men fotballen har ikke alltid vært like godt
organisert. En tid var Tyrifjordelever med i Holeværingen – nå har vi eget lag igjen. Med
Sven Lien, tidligere fotballspiller og trener, er fotball-laget i gode hender. Som for volleyballen
er det også slik at vi har både gutte- og jentelag.

Innebandy var ukjent her på stedet for 25-30 år siden men er nå blitt en skattet aktivitet,
og Tyrifjord stiller flere lag på de årlige innbandyturneringene på Lillehammer.

På 1980-tallet sendte Tyrifjord ut de første studentmisjonærene. En av dem var Elbjørg Keyn
Lundstrøm som nå er musikkleder og musikklærer på Tyrifjord. Fra midten av 1990-tallet begynte
imidlertid skolen selv å få studentmisjonærer først som assistenter i internatene, etter en
tid også som assistenter på kjøkkenet. Vi har hatt studentmisjonærer fra mange land
– for tiden dominerer Sør-Amerika. Baltikum har også vært godt representert.

Mange vil ha gode minner fra bønneukene. Det har alltid vært åndelige høydepunkter.
Ofte har det dreid seg om pastorer fra utlandet – som oftest fra USA, Storbritannia og Sverige.
(Et par ganger fra Tyskland så vidt jeg husker..). I fjor uteble imidlertid taleren til
ungdomsuken, men ungdomslaget skaffet talere fra egne rekker – hver eneste kveld
og inklusiv gudstjenesten. «Eksperimentet» var så vellykket at det bør gjentas!

På slutten av 1970-tallet ble det knyttet kontakter med Vest-Tyskland. Tyske
ungdomsgrupper var på TVS – vanligvis 2 uker. Skolen hjalp til med guiding etc. Men
denne kontakten ble videreført også på annen måte. Riktignok ikke med vest-Tyskland,
men med øst-Tyskland, DDR. Fra på begynnelsen av 1980-tallet ble det nemlig jevnlig
arrangert skoleturer til DDR (Øst-Tyskland). Vi besøkte «Luther»-byene – Eisleben,
Wittenberg– og Berlin. Base var Adventistsamfunnets akademiske høyborg, Friedensau,
som ligger ved Magdeburg, like i nærheten av grensen mellom Øst og Vest. De som var
med på den siste DDR-turen i 1989, vil nok huske den nervøse stemningen rett før
Garbasjovs besøk i Øst-Berlin. Jeg kommer aldri til å glemme de lange kolonnene
med militærjeeper da vi forlot Berlin – soldater med geværer mellom knærne – og
schäferhunder. Etter «die Wende» dabbet dessverre interessen for Tysklandsturene
påtagelig av. Det nye Tyskland var mindre spennende.

Tyrifjord har alltid vært opptatt av å knytte kontakter utad. Det har for eksempel vært
mange interessante konserter og annet som lokalsamfunnet er blitt invitert til. Mange
arrangementer på Tyrifjord har både fått forhåndsomtale og reportasjei Ringerikes Blad.

På slutten av 1970-tallet begynte Tyrifjord med en egen yrkesorienteringsdag.
De andre videregående skolene på Ringerike startet opp noe lignende først mange år
senere. For øvrig har Tyrifjord busset elevene til den store Jobb- og utdanningsmessen
på Lillestrøm hvert år siden starten i 1989. Et annet pionér-område er den årlige ANT
siden 1993. Med ANT viser Tyrifjord at vi tar rusproblematiken på alvor.

I en særstilling står kanskje personer invitert til midttimer og skoleavslutninger. Det
har ofte vært landskjente personer. Mange har dem har vært politikere – justisminister
Jens Skau, tidligere statsminister Einar Gerhardsen, olje- og energiminister
Einar Stensnæs og undervisningsminister Jon Lilletun som besøkte oss to ganger.
(Vi fikk til og med gjøre videoopptak med ham i departementet i forbindelse med et
lørdagskveldsprogram!)

Politiker og redaktør Jon Michelet i Klassekampen fortjener spesiell omtale. Etter
besøket til en fellessamling i midttimen fikk han med seg en kasse epler fra gården.
Neste dag tok han den med til redaksjonen og klasket den i desken med følgende
overraskende kommentar: «Her har dere en hilsen fra Gud, folkens!» Et annet
minneverdig besøk var Ludvig Karlsen, leder for Evangeliesentrene. Tateren,
uteliggeren, fengselsfuglen og fyllefanten Ludvigs omvendelseshistorie tror jeg
alle dem som hørte den, ikke vil glemme. I rekken av kjente samfunnsaktører
vil jeg til slutt nevne professor og stortingsmann Inge Lønning. Hans tale til
avgangskullet 2008 gjorde et sterkt inntrykk fordi hans holdninger og  refleksjoner
var så definitivt motstrøms. De var ikke postmodernistiske, men var politisk ukorrekte,
tradisjonelle, slitesterke verdier.

 Mye, mye mer kunne naturligvis vært nevnt og kommentert– for eksempel kreative
fester og underholdningsinnslag som er blitt mer eller mindre  klassikere, men det får
bli med dette.

Tyrifjord har en fremtid utover de 50 år. Måtte Tyrifjord også i fremtiden være et sted
som formidler varige verdier og gir mange rike og minneverdige opplevelser.

"Grand Young Lady" 

Enkelte mennesker blir lagt spesielt merke til. De gjør en innsats som mange beundrer.
De har pågangsmot, de lar seg ikke stoppe, de fortsetter når andre gir opp.

Edith Takle, søster Takle eller bare Edith (kjært barn har som kjent mange navn) bærer
med rette tittelen Tyrifjords «Grand Young Lady».

I mai 2008 fylte hun 91 år. Inntil hun brakk høyrearmen 31.januar var hun i full sving på
kjøkkenet og i spisesalen. I ukevis måtte hun ha armen i fatle. Armen kunne verken
gipses eller plastres. Bruddet var rett under skulderleddet. Hun måtte finne et slags
balansepunkt mellom ro for at bruddet skulle gro og bevegelse for at den ikke skulle
stivne til.

Det betyr ikke at søster Takle har mistet motet. Armen er helt god igjen, sier hun,
men balansen er ikke så bra.

Jeg ringer. «Hvordan står det til?» spør jeg. «Det går». «Ja vel. Jeg beklager at jeg
ikke har fått besøkt deg i det siste. Jeg kommer innom en av dagene». «Takk for det»,
sier søster Takle. Hun krever ikke mye, men setter pris på besøk.

Ingen som har vært Tyrifjord-elev har unngått å bli kjent med henne. Da skolen bare
var 2-3 måneder gammel, begynte hennes arbeidsdag på Tyrifjord. Hun arbeidet på
Tyrifjord i nesten 50 år. Søster Takle hadde nesten ikke vært borte fra arbeidet en
eneste dag inntil hun fikk et brudd i det ene håndleddet for ca. 2 år siden. Hun kom
i gang igjen, men den siste dagen i januar gikk det altså galt. Men ikke for det
– blir balanseevnen bedre…. Hvem vet om hun ikke stiller opp på kjøkkenet igjen?

Takk til søster Takle for en helhjertet innsats for Tyrifjord! Hun har hatt ansvar for
internat og kjøkken. Hun har smurt tusentalls på tusentalls av knekkebrød og brødskriver,
hun har vasket og ryddet.

Hennes innsats har blitt påskjønnet. Høsten 1998 fikk hun Kongen fortjenestemedalje
i sølv. Vel fortjent var denne påskjønnelsen. Ordfører Per Berger overbrakte medalje
og diplom. Våren året etter ble det besøk på Slottet, og søster Takle fikk hilse på både
kongen og dronningen. «De kongelige var enkle mennesker, særlig dronningen»,
sier søster Takle.

I forbindelse med 90 årsdagen i fjor ble det naturligvis bilde med omtale i Ringerikes Blad.
Noen dager senere dukket det opp to journalister fra VG. De berømmet henne for
pågangsmot og arbeidsinnsats. Og kjendisbladet fremfor alle, «Se og Hør», skrev også
om Tyrifjords «Grand Young Lady». Tyrifjordrussen hadde som russekrav å invitere søster
Takle på café i Hønefoss!

Søster Takle er en kjendis som ingen har noe negativt å si om. Det finnes ikke mange slike.